Dette seier kritikarane om Ein gong var dei ulvar:
«Superaktuelle og skakande noveller.» Brynjulf Jung Tjønn, VG
«skrevet med et språk så friksjonsfritt og levende at jeg føler at det er mine egne tanker jeg leser.» Bjørn Hatterud, Hamar Arbeiderblad
«Vi har fått en ny spennende novellist.» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen
«Dette er sterke, foruroligende tekster med sammensatte og kompliserte personer.» Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad
«…et drivende godt språk og med aktuelle problemstillinger.» Guri Hjulstad, Trønder-Avisa
«Disse novellene er et velkomment, voksent og stilsikkert bidrag til norsk novellekunst.» Janneken Øverland, Klassekampen
«Therese Tungens debutarbeid må tas på alvor her og nå.» Frode Johansen Riopelle, Morgenbladet
«Den er godt skrevet, modig og original …» Live Lundh, Vårt Land
«Det er som om der er sket et skred et sted i Tungens tekstunivers tilbage til noget før-civilisatorisk, hvor helt andre instinkter gælder: overlevelse. (…) Hverdagsrealismen er rå og sårbar.» Kristin Vego, Vagant
«Denne debuten er gjennomgående stilsikker (…) Therese Tungen skildrer oppløsningen med stor sans for både groteske detaljer og smart symbolikk.» Ingunn Økland, Aftenposten (i en temaartikkel om ulvemotivet i ny litteratur)
«Ein gong var dei ulvar inneheld seks lange og heilstøypte noveller som alle etterlèt lesaren i uro. Personane til Tungen blir plasserte i krevjande situasjonar, og lesaren får kjenne på eit mangfald av engstelege stemningar: Tungen slepper jamleg ukontrollerte og farlege element inn i forteljingane sine, og dødsmedvitet følgjer lesaren gjennom heile samlinga. Men Tungen meistrar både novelleforma og språket suverent, og temmer såleis denne uroa til stor litteratur. Novellene er forfriskande varierte i miljø, toneleie og tematikk, og dei lener seg lett mot ulike sjangrar. Likevel kjenner lesaren seg ivaretatt av den autoritative forfattarrøysta. Tungen er både tradisjonsmedviten og original. Ho komponerer og timar forteljingane godt, og gjer forsiktig, men finstemt bruk av komikk, utan at det eksistensielle trykket blir dempa av det.» Nominert til Ungdommens kritikerpris 2017, Nominasjonsjuryens grunngjeving
Therese Tungen 